
SONETERAPIÅ behandle hele mennesket |
Historikk Soneterapiens opprinnelse går helt til tilbake til det gamle Egypt, noe som kan bevitnes av innskrifter som er funnet i en leges gravkammer. Inkaindianerne kjente og brukte også denne terapiformen. Det skulle imidlertid gå lang tid før soneterapien ble viet noen interesse innen medisinske kretser. I 1917 gav den amerikanske øre-nese-halsspesialist ut verket Zone Therapy. Dette danner grunnlaget for det vi i moderne tid forbinder med soneterapi. Eunice Ingham førte disse teorier videre ved spesielt å kartlegge zonene på foten. Vår lærer i faget, Charles Ersdal, bygger bl.a. på hennes iaktagelser, men med en mye større nøyaktighet. Hvordan virker soneterapien Det har vært lansert mange teorier, men det er fortsatt uklart hvordan soneterapien virker etter dagens vitenskapelige kriterier. En teori går ut på at hvert punkt på foten er forbundet med en meridian som har forbindelse med et organ i kroppen. Fra foten går altså impulsen/irritasjonen som terapeuten har gitt, opp i det respektive organ/kroppsdel og derifra går impulsen via sentralnervesystemet opp til det vegetative senter i hypothalamus. Der blir det tolket, og vi får enten en sympaticusreaksjon (stimulerende) eller en parasympaticusreaksjon(dempende), tilbake til de deler av organismen som er i ubalanse. |
Soneterapiens oppgave Den menneskelige organismen er et meget finstemt system, der balansen mellom de ulike kroppsystemer bli opprettholdt ved hjelp av kjertler, organer, nerver, kjemiske stoffer osv. Men hvis en av disse er i ustand, vil virkningen merkes gjennom hele kroppsystemet. En er ustemt. Soneterapiens oppgave blir altså å finstemme kroppsystemene i forhold til hverandre og skape homeostase (likevektstilstand eller balanse), og samtidig lette på spenninger og forbedre sirkulasjonen av alle kroppsvæsker |
|
Reaksjoner etter behandling |
| Tilleggsterapier Når vi benytter tilleggsterapier som phytoterapi (urteterapi), magnetfelt osv., er dette for å understøtte soneterapien og om mulig redusere behandlingstiden. Tilleggterapien blir valgt ut fra den diagnosen vi kommer fra til. |
| Kosthold I enkelte pasienttilfeller kan det være aktuelt å forandre kostholdet radikalt. Generelt skal kostholdet være allsidig med et stort innhold av frukt, grønnsaker og kornprodukter. Ut ifra erfaringer som soneterapien har skaffet oss er det en del matvarer som virker sterkt belastende på bl.a. utskillelsesfunksjonen i kroppen og derfor må unngås: Sitrusfrukter (appelsin mandarin, grapefrukt, lime) rabarbra. Andre som bør reduseres: rødvin, banan paprika druer, svovlede frukter og matvarer som inneholder kunstige tilsetningsstoffer. |

